Astrid McGarrighan

November 2006

Astrid McGarrighan har separatutstilling i Galleri Parken, Bergen i tidsrommet 4/11 - 26/11 2006.

Mitt siste prosjekt har fått navnet METAMORPHOSIS.
Det var arbeidsprosessen med ”Say it with flowers” som viste veien til prosjektet ”Metamorphosis”.
I ”Say it with flowers” har jeg tatt velkjente blomsterformer og gitt dem et nytt ytre, der jeg i noen tilfeller ikler dem blondestoffer og blomsterdekor.
Denne forvandlingen har jeg utfordret videre ved å ta utgangspunkt i gjenstander, gjerne anonyme hverdagsting som vi ofte overser. Eller det kan være vakre krukkeformer hentet fra kunst- og kulturhistorien, som for eksempel greske vaser.
I første omgang er dette et visuelt valg, men under arbeidsprosessen oppstår det ulike assosiasjoner knyttet til motivet som enten blir personifisert eller står som en metafor for noe annet. Som ellers i arbeidene mine gir også billedtittelen en pekepinn om budskapet. Samtidig ønsker jeg at tittelen skal være flertydig, slik at den ikke stenger for betrakterens private tolkninger og opplevelser. Jeg ønsker å visualisere følelser, dvs kommunisere på det emosjonelle planet samtidig som jeg streber etter et estetisk og taktilt uttrykk.
Formen kan gjerne være enkel, streng og presis, mens spontaniteten ligger i arbeidet med teksturen og dekoren.

Ved første øyekast ser motivene kanskje enkle ut, med ved nærmere betraktninger håper jeg at mottaker oppdager subtile detaljer og spennende teksturer som vekker nysgjerrighet og undring. Teksturen kan ta utgangspunkt i tekstiler og blondestoffer, der jeg metaforisk ønsker å forsterke det feminine i billeduttrykket. I noen arbeider står feminine og maskuline uttrykk i skarp relieff til hverandre.
I bildet ”Like Pebbles you knead in your Hand” har jeg hentet inspirasjon fra naturen som er en utømmelig kilde mht former, farger og teksturer. Ikke minst er det fascinerende at naturen og kulturens forvitringer lager sine egne estiske kunstverk.

Jeg synes det er spennende å arbeide med skulpturelle former og velger ofte ensomme objekter som jeg lar tre fram i mørke. Virkemiddelet med sort bakgrunn er konstant og blir brukt for å framheve eller opphøye motivet. Denne konteksten kan også gi assosiasjoner til det sakrale, der en hverdagsting får ekstra oppmerksomhet og blir guddommeliggjort.

Objektene kan være bortgjemte gjenstander som ”kanskje kommer til nytte en gang”, eller noe som har affeksjonsverdi, som for eksempel ting fra barndommen eller et arveoppgjør. Den daglige turen innom Fretex på vei til eller fra verkstedet er i seg selv en reise i tid. Her får jeg tilfredsstilt min nostalgi, og samtidig blir jeg påminnet tidens gang og alle tings forgjengelighet. Kanskje noen av mine kjære minner havner i et slikt miljø før eller siden?
Dette overbeviser meg at bestemors sjarmerende blondeduk like godt kan trykkes ned i asfaltlakk og gjennom en slags ”metamorphosis” får nytt liv som en integrert del av et bilde.
Bildene er alle etsninger/akvatinter. Prosessen er tidkrevende, men fascinerende og til sammenlikning med en forsker er mitt arbeidsfelt å eksperimentere i ”svartekunstens verden”.

Å etterhvert bli fortrolig med teknikken gjør det lettere å sprenge grenser til mer fri kreativitet, problemløsning og nye muligheter. Denne kunstformen blir ofte nevnt som ”langsomhetens estetikk”, noen ganger er det frustrerende, men det gir også rom for refleksjon og meditasjon.